Stasjonsundervisning

I det siste har jeg gjennomført flere runder med stasjonsundervisning i klassene mine. Det virker som om det har god effekt på elevinnsatsen og motivasjonen. Jeg vil påstå at flere enn normalt jobbet godt med stoffet. Jeg forstår jo at det er mye mer motiverende med stasjonsundervisning enn at jeg skal stå foran tavla og forklare et tema. Men det er så lett å kjøre seg fast i det gamle løpet.

Jeg har imidlertid erfart at denne undervisningsformen innebærer mye tid til forberedelse for meg som lærer. Dette bunner blant annet i at jeg foreløpig ikke har en særlig stor base å hente oppgaver fra. For å si det slik: det har vært mye klipping og liming i det siste.

Nå går det også mot kunnskapsprøven på studiet. Det er vanskelig å finne tid til lesningen, men nå er i det minste praksisperiode og praksisbesøk overstått for denne gang.