Dette innlegget kommer til å ta opp noen tanker som jeg gjorde med da jeg leste Dagrun Sjøhelle sin artikkel, "Vis meg hva jeg kan, lærer!"

I artikkelen blir en elevtekst presentert og kommentert. Etter først å ha lest elevteksten, tenkte jeg at dette var en enkel tekst der skriveren bærer preg av å være noe umoden. Muligens kom jeg på litt andre tanker etter å ha lest hele artikkelen. Sjøhelle peker på noe veldig viktig når hun sier at eleven skriver på sitt nivå. Det er ikke den voksnes, eller lærerens idealtekst som er målet. Som lærere må vi se det individuelle og se på hva den enkelte kan nå og hva han kan sette seg som mål for den videre utvikling. Som Sjøhelle skriver, så kan utviklingsprosessen hemmes av en dårlig karakter. Artikkelen viser med tydelighet at ikke alle ser det samme i en tekst. Dette er vel et velkjent problem at lærere vurderer ulikt. Spørsmålet jeg sitter igjen med er, hvordan skal man så vurdere? Hvilke kriterier skal legges til grunn for at det blir mest mulig rettferdig? Dette er vanskelig! Også forfatteren skriver at hun ville ha vurdert teksten til to ulike karakterer, alt etter hvorvidt vurderingen skal virke læringsfremmende, eller om den skal vurdere tekstkompetansen. Innholdet ville hun ikke ha gitt trekk for. Hmm, dette må jeg tenke litt over.

En annen tanke som slo meg mens jeg leste artikkelen er at det er så mange nivåer en tekst kan kommenteres og vurderes på. Jeg trenger mye trening før jeg kan se alt dette. Derfor er jeg også meget glad for at dette blir det neste temaet som vi skal jobbe med på studiet.